Deling etter samboerforhold

Hvem får hva når samboerforholdet ryker?

Det er en del forskjeller på å være gift og å være samboere, og en av forskjellene er at dersom forholdet ryker, er det ulike regler for hvordan man skal bestemme hvem som får hva.

For ekteskap finnes det regler i ekteskapsloven som regulerer hvordan ting skal deles, men det samme eksisterer ikke for samboerforhold. Dette er fordi lovens utgangspunkt er at det ikke skjer noen sammenblanding av hvem som eier hva når folk «bare» er samboere; ideen er at når samlivet er over tar hver person hver sine ting og går hvert til sitt.

I lovens øyne er det med andre ord ingen forskjell på situasjonen der tre kompiser bor sammen i kollektiv, og situasjonen der to kjærester med felles barn har bodd sammen i mange år; I begge tilfeller skal man bare ta sitt og gå.

Dette høres enkelt nok ut, men i praksis kan ting bli mye mer vanskelig.

Eksempel: Kari og Jacob, samboere i syv år

Tenk for eksempel at Kari og Jacob har bodd sammen i syv år og har to barn sammen. De bodde først i en leilighet de leide mens Kari enda var student, og det var Jacob som betalte leien mens hun betalte maten de spiste. Etter to år var de begge i jobb og kjøpte sin første leilighet, Karis foreldre hjalp dem med egenkapitalen. Da deres andre barn ble født etter fire år, flyttet de til et hus som de så pusset opp.

På dette tidspunktet hadde Kari blitt forfremmet og tjente vesentlig mer enn Jacob som var mye sykemeldt på grunn av en skade i ryggen, hun betalte derfor store deler av lånet mens Jacob tok over mye av arbeidet i hjemmet, slik som matlaging og henting og bringing i barnehage og skole.

Hvor mye eier hver av dem av huset i dag?

Å svare på dette spørsmålet handler i første rekke om å kartlegge hvem som har bidratt med hva. Den vanligste måten å bidra på, er gjennom å betale penger, men det er ikke den eneste. Man kan i tillegg bidra ved å få gaver, eller ved å lage ting selv.

I eksempelet med Kari og Jacob vil det å kartlegge hvem som har bidratt med hva til huset, handle om å se på hvor mye de har betalt, men også ta stilling til om pengene som foreldrene til Kari bidro med til leiligheten deres var en gave bare til henne, eller om det var en gave til dem begge?

Videre må vi også se på hva som skjedde da de solgte leiligheten og flyttet til huset. Gikk hele salgssummen inn i det nye huset, eller ble noe holdt utenfor? Videre reiser oppussingen flere spørsmål. Gjorde de like mye av jobben, eller var det en som gjorde mye mer enn den andre?

I tillegg er det et spørsmål om hvor mye verdi som ble skapt ved oppussingen, en dårlig oppussing eller en oppussing i en stil ingen andre liker, har ikke skapt noe verdi.

Indirekte bidrag

I tillegg til at man kan yte bidrag gjennom å betale, få gaver og selv lage ting, kan man også yte bidrag som er indirekte. 

Dette kan for eksempel skje dersom en person gjør mye mer arbeid i hjemmet enn den andre. Om vi for eksempel sier at da Jacob ble sykemeldt for fjerde gang, valgte paret å gjøre det slik at Kari begynte å jobbe en god del mer, mens han tok over store deler av husarbeidet. I et slik tilfelle, kan vi si at hans arbeid i hjemmet er det som gjør det mulig for henne å arbeide så mye og tjene så mange penger.

I et slikt tilfelle, kan ikke Kari automatisk hevde at bare fordi hun betalte mer på lånet de siste årene, eier hun mer av huset. Her kan det være at Jacob kan hevde at noen av pengene Kari har brukt på lånet, har blitt til på grunn av hans ekstra innsats hjemme.

Å kartlegge hvem som eier hva, er med andre ord vanskeligere enn man kanskje først skulle tro.

Hovedregel

Det er likevel noen hovedregler som er greie å ha med seg:

1. Å betale for en ting med dine egne penger vil som hovedregel gjøre at du eier hele tingen, eller får en eierandel i den, men ikke alltid.
   
   
2. Dersom du har gitt bort tingen, er den ikke lenger din. Dette gjelder også om du har gitt tingen til felles barn, barn eier sine egne ting selv om de forvaltes av foreldrene.
   
   
3. Dersom du har lagt ned stor innsats i hjemmet, kan det lede til at du får en eierandel i deres felles ting, særlig i selve hjemmet, selv om du ikke har betalt noe særlig penger.
   
   
4. Tingen du har brukt penger på må fortsatt eksistere om den skal være din. At Jacob betalte husleie de første to årene han og Kari var sammen, gir ham ikke rett på å kreve disse pengene tilbake fra henne senere. Leien gikk til utleier og er derfor ikke «i behold» mellom ham og Kari.

100 % rettferdig deling …

I de aller fleste oppgjør etter lengre samboerforhold vil det være tilnærmet umulig å få til en perfekt deling mellom partene som reflekterer nøyaktig hvor mye dere har skutt inn av penger og annen innsats. De beste oppgjørene er der man klarer å inngå en avtale. Da er det ofte best å være noenlunde rause mot hverandre og huske på at det å spore opp hver krone som er brukt, uansett ikke får frem hele bildet.

Om dere ikke blir enige

Dersom du likevel står i et samlivsbrudd der dere ikke klarer å bli enige eller du er redd for å bli sittende med alt for lite, kan det være fornuftig å snakke med en advokat. Vi i Røseid & Co har mye erfaring med slike saker, og vi kan bistå deg, eller hjelpe deg med å finne den rette advokaten for din sak. Ta gjerne kontakt med oss for en prat for å finne ut hva slags muligheter du har.