Hvem beholder hva i skilsmisse

Regler om deling av formue og eiendeler 

Når et ekteskap begynner å skrangle, er det mange som for første gang begynne å tenke en tanke de ikke har tenkt før: Har jeg egentlig råd til å skille meg? Hva er det som blir mitt om jeg går nå? 

Reglene som regulerer hvem som får hva, er komplekse, men på et overordnet nivå, kan vi si at de eksisterer av én hovedregel og tre unntak.  

Hovedregelen 

Hovedregelen for oppgjør etter ekteskap er likedeling. Loven sier at alt partene eier i utgangspunktet er felleseie og eies 50/50. I tillegg kan det være ting som den ene eier mer av, eller eier alene, men som likevel skal deles likt, fordi den ikke faller under noen av unntakene vi skal gjennomgå under. 

Hva man så gjør, er å – på papiret – lage to hauger av hva som tilhører part A, og hva som tilhører part B. I disse «haugene» ligger som oftest ting som en halv bolig, en bil, en halv hytte og mange småting – alt fra verdifulle malerier til eggekokere til 99,90 kroner kjøpt på Jula.  

Deretter deler vi de to haugene på to igjen. Nå skal A få halve haugen til B, og B skal få halve haugen til A. Slik vil de ende opp med like mye.  

Unntak 

Fra hovedregelen om at alle eiendelene skal inn i de store haugene og deles likt, finnes det tre typer unntak som man bør kjenne til. 

Skjevdeling 

Det mest praktiske av unntakene, er det som kalles skjevdeling. Dette er en ordning som er regulert i ekteskapsloven § 59 som gir den som tok med en ting inn i ekteskapet, eller som under ekteskapet fikk en ting i gave eller arv, rett til å holde denne tingen utenfor delingen. 

Eksempel – hytte

La oss bruke hytte som et eksempel. Dersom A kjøpte seg en hytte før han møtte B og giftet seg med henne, kan han i utgangspunktet skjevdele hytta og holde den utenfor delingen. Det samme er tilfellet dersom han, mens han var gift med B, enten arvet hytta, eller fikk den i gave. Det samme er også tilfellet dersom A arvet penger av sine foreldre og brukte disse til å kjøpe hytta. Det viktige er at verdien av det han tok med inn i ekteskapet eller senere fikk i gave eller arv, er i behold. 

La oss ta et annet eksempel. A, som er gift med B, arvet 1 million kroner i 1999 og brukte disse til å kjøpe hytte. I 2015 bestemte han og B seg for å selge hytta for 1,5 millioner, og de brukte 1,2 millioner av disse pengene på å betale ned lån på huset de eier sammen, mens de siste 300 000 har blitt sakte brukt opp på ferie, dyrlegeregninger og mat. Her har B rett til å holde 1,2 millioner utenfor delingen, men de siste 300 000 kronene er ikke i behold lenger, så de får han ikke. Kanskje kan han argumentere for at hva enn som er igjen i kjøleskapet er hans, men noe mer er det ikke rom for.  

Forloddsordninger 

Skjevdelingsregelen sier at enkelte ting kan holdes utenfor delingen på grunn av måten de kom inn i en persons formue på. Forlodddsreglene i ekteskapsloven § 61 som vi skal se på nå, sier at visse ting kan holdes utenfor på grunn av hva slags type ting det er. 

Ting som kan tas ut «forlodds», er for det første ting som bare kan brukes av en av partene. Dette er typisk klær og smykker, det er lite vits i at B krever halvparten av ballkjolene til A, da de ikke passer til ham. 

På samme måte kan man her holde en del hobbysaker utenfor delingen, men ikke alt. Det faktum at det bare er partner A som har brukt en kano, betyr ikke at den bare kan brukes av A. Annerledes er det med en hagle som er tilpasset B, eller en sovepose som er for kort for A.  

Videre kan man holde foto og papirer koblet til egen slekt utenfor delingen.  

Pengeordninger som er personlige kan også holdes utenfor deling. Dette er typisk trygdeordninger eller erstatninger man har fått utbetalt.  

Særeie 

I tillegg til at loven har regler som lar én part holde ting utenfor delingen, er det mange ektepar som også inngår avtaler om at visse ting skal tilhøre den ene helt eller delvis – at tingen skal være dennes særeie. Slike avtaler er kalt «ektepakter», og dersom en slik avtale er gyldig inngått, vil den innebære at en part får holde verdier utenfor delingen.  

Et eksempel er om A og B har kjøpt en billig hytte sammen, og de blir så enige om at B har gjort så mye for å rense hytta for stokkmaur og ellers gjøre den beboelig, at det er hans fortjeneste at den er verdt en del penger i dag. De bestemmer seg derfor for å inngå en avtale om at hytta skal være Bs særeie.  

Når A senere vil skille seg på grunn av Bs ravende utroskap, har ikke A like lyst til å belønne hans snekring med at han får beholde hytta alene, men ektepakten vil i utgangspunktet gi ham rett til det. 

Enkelte par inngår også avtaler om at alt den ene eier skal være dennes særeie, da blir delingen veldig annerledes enn det ekteskapsloven egentlig legger opp til. 

Gjeld 

I denne gjennomgangen har vi fokusert på verdier, men i stor grad gjelder tilsvarende regler for gjeld. Det betyr at gjeld knyttet til ting i felleseie, skal deles likt, mens gjeld knyttet til ting man skal holde utenfor delingen, må man beholde selv.  

Samlet vurdering

Å gifte seg har store virkninger for hvordan formuen skal deles om det en dag blir slutt. Hovedregelen er at ting blir delt likt, og for å holde ting utenfor delingen må man enten kunne skjevdele dem, ta dem ut forlodds, eller vise til at tingen er ens særeie.  

Dette er imidlertid utgangspunktet, og det finnes regler som kan få betydning dersom delingen blir urimelig, eller dersom delingen ender opp med å ikke reflektere den innsatsen som hver av partene har lagt ned i å bygge opp en felles formue gjennom samlivet.  

For eksempel kan det være slik at B har hatt en høyt betalt jobb og sikret seg store verdier som han av ulike grunner kan holde utenfor delingen, mens A har vært hjemmeværende. Her kan det være at A likevel har krav på mer enn en kasse hobbysaker om hun kan vise at hun, ved å være hjemmeværende og ta vare på barn og gjort alt husarbeidet, har gjort det mulig for B å tjene så mye penger, og at hun derfor har rett på en del av dem.  

Det er også slik at selv om man kan ha krav på mye etter lov eller avtale, kan par som skal skille seg også avtale andre ordninger for hvordan de vil dele tingene sine. Dette kan ofte være en god idé, for mye kan ha skjedd siden man først avtale særeie eller siden man arvet noe.

Visse eiendeler, slik som kjæledyr, kan det være særlig vanskelig å dele, og fint om man kan få laget avtale på i stedet. 

Les mer om retten til kjæledyr i et brudd her →

Trenger du hjelp?

Dersom du står i en situasjon der du trenger å vite hva du har krav på i en skilsmisse og denne teksten ikke ga deg alle svarene, kan det være fornuftig å snakke med en advokat. Vi i Røseid & Co har erfaring med slike saker, og vi kan bistå deg, eller hjelpe deg med å finne den rette advokaten for din sak. Ta gjerne kontakt med oss for en prat for å finne ut hva slags muligheter du har.