Konsekvensutredninger

Plan- og bygningslovens regler i forbindelse med miljøinngrep

Plan- og bygningsloven sier at dersom en kommune skal godkjenne et prosjekt – et tiltak – som kan få «vesentlige virkninger for miljø og samfunn», skal det først lages en egen utredning av hva slags virkninger tiltaket kan få – en konsekvensutredning.

Med dette i mente forstår vi hvorfor mange ble overrasket da NRK.no i en artikkel publisert 4. januar 2025 gikk gjennom hundre store naturinngrep, inngrep som berørte over 100 000 kvadratmeter, og fant at det ikke på noe stadium i prosessen gjennomført en ordentlig kartlegging av naturverdiene inngrepene ville påvirke. Dette til tross for at mange av inngrepene berørte sårbare naturtyper.

NRK-artikkelen avslørte dårlig kartlegging

Daværende kommunal- og distriktsminister Erling Sande fra Senterpartiet var intervjuet i NRK-artikkelen, men valgte å ikke kommentere lovbruddene NRK hadde avslørt utover å si at hans departement jobbet med regelverket, og at han uansett var trygg på at kommunene «prøver» å følge loven.

9. januar, gikk statsråden ut i Kommunal rapport og skrev han om hvordan han mente at kommunene ikke trenger «mer, men mindre detaljstyring og rapportering» og at det for øvrig ikke fantes noe problem med nedbygging av norsk natur. Han valgte med andre ord å forsøke å snu narrativet til å handle om at det var kommunene som ble tynget ned av pirkete regler, ikke kommunene som hadde brutt loven.

15. januar gikk statsråden på Stortingets talerstol, og på spørsmål om NRK-artikkelen fra Rødts Sofie Marhaug svarte han at:

Kommunetilsette og folkevalgte i kommunene, i dialog med innbyggere, i dialog med næringslivet, er godt egna til å planlegge arealet i si kommune. Så eg e uenig, President, i det *øh* inntrykket som blir forsøkt skapt av at kommunene ikke tek denne jobben på alvor.

Statsråden nevnte også at noen av tiltakene som NRK skrev om kunne være gamle og derfor ikke være underkastet samme regler som gjelder i dag. Ikke på noe tidspunkt tok han tak i at kommunene hadde brutt lovregler som det var hans plikt som statsråd å sørge for at de fulgte.

Regler

Sandes synsing om at tiltakene NRK så på i sin artikkel kanskje var gamle og derfor regulert av andre regler, kan gi inntrykk av at konsekvensutredninger er en relativt ny oppfinnelse. Det er de ikke.

De første reglene om konsekvensutredning dukker opp i 1969 i USA og spredte seg deretter raskt omkring på kloden etter at flere land anerkjente at det er viktig å ha kunnskap om virkningene av miljøinngrep før man iverksetter dem. Konsekvensutredninger fikk sitt eget, internasjonale tidsskrift og i den store miljørapporten «Brundtlandrapporten» fra 1987 ble konsekvensutredninger anbefalt som styringsverktøy.

I Norge fikk vi regler om konsekvensutredninger for utbygging av vassdrag allerede i 1969, og noen spredte regler her og der i årene som fulgte. Generelle regler kom på plass i 1989. Dette regelverket ble igjen justert etter at Norge ble medlem av EØS avtalen og har blitt revidert siden, sist i 2008. Innholdsmessig har imidlertid grunnlinjene i regelverket i Norge ligget fast i 35 år, og følger de samme prinsippene som har eksistert på området i 56 år.

En konsekvensutredning skal i dag, i følge den egne konsekvensutredningsforskriften, beskrive:

• hvordan naturen er på stedet
• hvordan naturen kommer til å utvikle seg om tiltaket ikke iverksettes (det såkalte null-alternativet)
• selve tiltaket
• virkningene av tiltaket
• hva som kan gjøres for å minimere virkningene av tiltaket

I tillegg er ikke disse reglene alene om å kreve at det skal ligge kunnskap på bordet før et vedtak fattes. Norge har siden 1967 hatt en helt generell regel i forvaltningsloven som sier at en sak skal være så godt opplyst som mulig før beslutninger tas. Naturmangfoldloven sier at vedtak skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Samlet vurdering

Ingen av de sakene som NRK skrev om oppfylte kravene i konsekvensutredningsforskriften, de fleste holdt seg til å si helt generelle ting som at det ville gi «ingen», «liten» og «ubetydelig» konsekvens for natur å iverksette tiltaket.

Problemet med manglende og mangelfulle konsekvensutredninger er ikke bare at vedtak kan fattes på sviktende grunnlag, men det er også at vi som borgere ikke får informasjon om virkningene av hva kommunene ønsker å gjøre. Konsekvensutredninger er en del av det materialet som sendes på høring før et vedtak fattes; de skal ikke bare sette kommunene i stand til å fatte gode vedtak, men oss som borgere i stand til å sette oss inn i saken og kunne påvirke den. En god konsekvensutredning kan avdramatisere et tiltak, men det kan også lede til at folk vil demonstrere mot tiltaket, skrive om tiltaket eller stemme på et parti som er mot eller for tiltaket.

Vi som borgere har rett på informasjon om virkningen av tiltak som kan påvirke miljøet vårt. Denne retten står i Grunnlovens § 112 og følger av den såkalte Århuskonvensjonen. Konsekvensutredninger er en sentral del av hvordan denne retten oppfylles, og det gjør det særlig alvorlig at en statsråd trivialiserer regelbrudd på dette området.

Kjenner du til lignende saker?

Om du er kjent med miljøinngrep som ikke er godt nok utredet og lurer på hva du skal gjøre, har vi i Røseid & Co stor kompetanse om regelverket og kan gi deg veiledning.